Nynorskordboka
lutre
lutra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lutraå lutre | lutrar | lutra | har lutra | lutr!lutra!lutre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lutra + substantiv | lutra + substantiv | den/det lutra + substantiv | lutra + substantiv | lutrande |
Opphav
frå lågtysk , av lutter ‘rein, ublanda’Tyding og bruk
Døme
- bli lutra gjennom liding