Nynorskordboka
lagrett
substantiv hankjønn
lagrette
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein lagrett | lagretten | lagrettar | lagrettane |
| hokjønn | ei lagrette | lagretta | lagretter | lagrettene |
Opphav
norrønt lǫgrétta; av lag-Tyding og bruk
- fram til 2019: jury (1) i lagmannsretten
- i mellomalderen: utval av eit lagting (3) som mellom anna tolka lova