Nynorskordboka
kujonere
kujonera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kujoneraå kujonere | kujonerer | kujonerte | har kujonert | kujoner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kujonert + substantiv | kujonert + substantiv | den/det kujonerte + substantiv | kujonerte + substantiv | kujonerande |
Tyding og bruk
Døme
- ikkje la seg kujonere