Nynorskordboka
krokus
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein krokus | krokusen | krokusar | krokusane |
Opphav
gjennom gresk; frå semittiskTyding og bruk
- slekt i sverdliljefamilien som blomstrar tidleg om våren;Crocus
- plante i slekta krokus (1)
Døme
- ha fargerike krokusar i hagen