Nynorskordboka
avvike
avvika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvikaå avvike | avvik | avveik | har avvike | avvik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avviken + substantiv | avvike + substantiv | den/det avvikne + substantiv | avvikne + substantiv | avvikande |
Tyding og bruk
- vike (2 av;endre retning eller gå vekk frå noko
Døme
- avvike frå prinsippa sine
- ikkje stemme overeins
Døme
- dei to forklaringane avveik sterkt frå kvarandre