Nynorskordboka
koie
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei koie | koia | koier | koiene |
Opphav
gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1Tyding og bruk
primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar