Nynorskordboka
avvege
avvega
verb
kløyvd infinitiv: avvega
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvegaå avvege | avveg | avvog | har avvege | avveg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avvegen + substantiv | avvege + substantiv | den/det avvegne + substantiv | avvegne + substantiv | avvegande |
Opphav
frå bokmålTyding og bruk
tenkje nøye over, avpasse, vege (2, 1)
Døme
- avvege dei ulike krava mot kvarandre
- brukt som adjektiv
- bruke kloke og vel avvegne ord