Nynorskordboka
knuselske
knuselska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knuselskaå knuselske | knuselskar | knuselska | har knuselska | knuselsk!knuselska!knuselske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knuselska + substantiv | knuselska + substantiv | den/det knuselska + substantiv | knuselska + substantiv | knuselskande |
Opphav
av knuseTyding og bruk
omfamne kjærleg, men kraftig;
kjælast