Nynorskordboka
knesetje, knesette
knesetja, knesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knesetjaå knesetje | kneset | knesette | har knesett | kneset! |
| å knesettaå knesette | knesett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knesett + substantiv | knesett + substantiv | den/det knesette + substantiv | knesette + substantiv | knesetjande |
| knesettande | ||||
Opphav
norrønt knésetja ‘setje på kneet sitt (og ta til oppfostring)'Tyding og bruk
- i norrøn tid: setje (eit barn) på kneet sitt (og dermed ta det til oppfostring)
- i overført tyding: godkjenne, autorisere
Døme
- knesetje eit prinsipp