Nynorskordboka
avreagere
avreagera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avreageraå avreagere | avreagerer | avreagerte | har avreagert | avreager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avreagert + substantiv | avreagert + substantiv | den/det avreagerte + substantiv | avreagerte + substantiv | avreagerande |
Tyding og bruk
få utløp for negative kjensler, noko som har plaga ein;
rase (2, 3) ut
Døme
- avreagere med ein fest etter eksamen;
- det er hennar måte å avreagere på