Nynorskordboka
kjekke
kjekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjekkaå kjekke | kjekkar | kjekka | har kjekka | kjekk!kjekka!kjekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjekka + substantiv | kjekka + substantiv | den/det kjekka + substantiv | kjekka + substantiv | kjekkande |
Faste uttrykk
- kjekke seggjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg