Nynorskordboka
kilereim
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kilereim | kilereima | kilereimar | kilereimane |
| kilereimer | kilereimene | ||
Tyding og bruk
reim (2) med snitt som ein kile (1, 1) til kraftoverføring