Nynorskordboka
karens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein karens | karensen | karensar | karensane |
Uttale
karenˊsOpphav
frå latin, av carere ‘mangle’Tyding og bruk
- det å vere forutan, unnvere noko (i forkant av undersøking eller operasjon)
Døme
- ho fekk eitt års karens før ho fekk køyre igjen
Døme
- areal i karens