Nynorskordboka
karens
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein karens | karensen | karensar | karensane |
Uttale
karenˊsOpphav
frå latin, av carere ‘mangle’Tyding og bruk
- det å vere forutan, unnvere noko (i forkant av undersøking eller operasjon)
Døme
- ho fekk eitt års karens før ho fekk køyre igjen
Døme
- areal i karens