Nynorskordboka
innsegle 2
innsegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innseglaå innsegle | innseglar | innsegla | har innsegla | innsegl!innsegla!innsegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innsegla + substantiv | innsegla + substantiv | den/det innsegla + substantiv | innsegla + substantiv | innseglande |
Opphav
norrønt innsigla, frå mellomalderlatin insigillare ‘forsegle’; av latin sigillum, diminutiv av signum ‘teikn’Tyding og bruk
om eldre forhold: setje segl (1, 1) på (eller under);