Nynorskordboka
individualisere
individualisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å individualiseraå individualisere | individualiserer | individualiserte | har individualisert | individualiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| individualisert + substantiv | individualisert + substantiv | den/det individualiserte + substantiv | individualiserte + substantiv | individualiserande |
Opphav
frå fransk eller tysk; jamfør individTyding og bruk
- framheve det særmerkte for eit individ
Døme
- førenamnet individualiserer, etternamnet kategoriserer
- tilpasse til det einskilde individet
Døme
- dei individualiserer kosthaldet til kvar einskild
- brukt som adjektiv:
- individualisert opplæring