Nynorskordboka
hale 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hale | halen | halar | halane |
Opphav
jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’Tyding og bruk
- alfure som har vakse seint og er tørka på rota
- ved frå hale (2, 1);