Nynorskordboka
assurandør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein assurandør | assurandøren | assurandørar | assurandørane |
Uttale
asurandøˊrOpphav
av assuranseTyding og bruk
- person eller selskap som yter trygding (1)
Døme
- assurandøren godtok ikkje skademeldinga
Døme
- autorisert assurandør