Nynorskordboka
føreseie
føreseia
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føreseiaå føreseie | føreseier | føresa | har føresagt | føresei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| føresagd + substantiv | føresagt + substantiv | den/det føresagde + substantiv | føresagde + substantiv | føreseiande |
Opphav
av føre- , opphavleg ‘seie på førehand, spå’Tyding og bruk
seie føreåt at noko vil hende;