Nynorskordboka
enervere
enervera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å enerveraå enervere | enerverer | enerverte | har enervert | enerver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| enervert + substantiv | enervert + substantiv | den/det enerverte + substantiv | enerverte + substantiv | enerverande |
Opphav
av latin ex ‘ut av’ og nervus ‘nerve’Tyding og bruk
verke irriterande på;