Nynorskordboka
skjønsmedlem, skjønnsmedlem
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjønnsmedlem | skjønnsmedlemen | skjønnsmedlemar | skjønnsmedlemane |
| skjønnsmedlemer | skjønnsmedlemene | ||
| skjønnsmedlemmen | skjønnsmedlemmar | skjønnsmedlemmane | |
| skjønnsmedlemmer | skjønnsmedlemmene | ||
| ein skjønsmedlem | skjønsmedlemen | skjønsmedlemar | skjønsmedlemane |
| skjønsmedlemer | skjønsmedlemene | ||
| skjønsmedlemmen | skjønsmedlemmar | skjønsmedlemmane | |
| skjønsmedlemmer | skjønsmedlemmene | ||
Tyding og bruk
person som er oppnemnd til å gje skjøn (2) i ei sak