Nynorskordboka
dukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dukk | dukken | dukkar | dukkane |
Opphav
av dukkeTyding og bruk
Faste uttrykk
- gå dukkenbukke under;
gå til grunne;
gå konkurs (1- landet var i ferd med å gå dukken;
- selskapet gjekk dukken