Nynorskordboka
forhutla
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| forhutla | forhutla | forhutla | forhutla |
Opphav
gjennom bokmål; frå tysk , opphavleg ‘forkludre’Tyding og bruk
Døme
- dei stod der våte, fattige og forhutla
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| forhutla | forhutla | forhutla | forhutla |