Nynorskordboka
detasjere 1
detasjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detasjeraå detasjere | detasjerer | detasjerte | har detasjert | detasjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| detasjert + substantiv | detasjert + substantiv | den/det detasjerte + substantiv | detasjerte + substantiv | detasjerande |
Opphav
frå fransk ‘løyse (ut)'; jamfør attachereTyding og bruk
skilje ut eit detasjement frå hovudstyrken