Artikkelside

Nynorskordboka

detasjement

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit detasjementdetasjementetdetasjementdetasjementa

Uttale

detasjemanˊg

Opphav

frå fransk; av detasjere (2

Tyding og bruk

mindre, utskild militærstyrke med spesialoppdrag