Nynorskordboka
dings
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dings | dingsen | dingsar | dingsane |
Opphav
av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingleTyding og bruk
liten ting som ein ikkje kan eller ikkje bryr seg om å nemne med si eigenlege nemning;
Døme
- kva er det for ein dings?