Nynorskordboka
trunkere
trunkera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trunkeraå trunkere | trunkerer | trunkerte | har trunkert | trunker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trunkert + substantiv | trunkert + substantiv | den/det trunkerte + substantiv | trunkerte + substantiv | trunkerande |
Opphav
av engelsk truncateTyding og bruk
- erstatte ein del eller delar av ein søkjestreng med eit jokerteikn
- brukt som adjektiv:
- eit trunkert søk