Nynorskordboka
nedfart
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein nedfart | nedfarten | nedfartar | nedfartane |
| hokjønn | ei nedfart | nedfarta | nedfarter | nedfartene |
Tyding og bruk
- det å fare eller køyre nedover
Døme
- nedfarten frå toppen gjekk utan uhell
- veg eller løype for nedfart (1)
Døme
- alpinanlegget har åtte nedfartar