Nynorskordboka
choke 2, sjåke
choka, sjåka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å chokaå choke | chokar | choka | har choka | chok!choka!choke! |
| å sjåkaå sjåke | sjåkar | sjåka | har sjåka | sjåk!sjåka!sjåke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| choka + substantiv | choka + substantiv | den/det choka + substantiv | choka + substantiv | chokande |
| sjåka + substantiv | sjåka + substantiv | den/det sjåka + substantiv | sjåka + substantiv | sjåkande |
Uttale
sjåˋkeTyding og bruk
bruke choke (1;