Nynorskordboka
strupe 2
strupa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strupaå strupe | struper | strupte | har strupt | strup! |
| stryp | straup | har strope |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strupt + substantiv | strupt + substantiv | den/det strupte + substantiv | strupte + substantiv | strupande |
| stropen + substantiv | strope + substantiv | den/det stropne + substantiv | stropne + substantiv | |
Tyding og bruk
- klemme, knipe, trykkje i hop;ta strupetak, strype, strøype
- minke tilførsla av luft, gass, væske i ein maskin, motor;bruke choke (1
Døme
- strupe motoren