Enkelt søk |

Eitt treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ør

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr; samanheng med sisteleddet i helorar

Tyding og bruk

  1. fortumla, uklar i hovudet, øren
    Døme
    • bli ør i hovudet av alt bråket
  2. overlag brå og hissig;
    Døme
    • han er reint ør etter henne

Fann du ordet du leita etter?