vigsel
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vígsla; av vieBetydning og bruk
- kirkelig handling som går ut på at noe blir lyst hellig, for eksempel en ny prest eller kirke
- som etterledd i ord som
- bispevigsel
- kirkevigsel
- innstiftelse av ekteskap;
Eksempel
- ha vigselen i kirken;
- borgerlig vigsel;
- leve i samliv uten vigsel
- høytidelig åpning for å ta i bruk noe;