Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vendetta

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin vindicta ‘hevn’

Betydning og bruk

om eldre forhold på Korsika og Sicilia: blodhevn
hevngjerrig eller fiendtlig innstilling til noe
Eksempel
- ha en personlig vendetta mot noe

Fant du ordet du lette etter?