Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

toppunkt, topp-punkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i matematikk: punkt der de to beina i en vinkel møtes
høyeste punkt;
høydepunkt;
høyeste grad
Eksempel
- Finse er toppunktet på Bergensbanen;
- prisene nådde et toppunkt i juni

Fant du ordet du lette etter?