stas
substantiv hankjønn
Opphav
av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- hele stasenalt sammen
- de vil selge hele stasen
- på stastil pynt;
unyttig, uvirksom- finstua stod mest på stas;
- han gikk på stas hjemme i ferien
- til stastil pynt