Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

(det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
Eksempel
- få skjelven i seg;
- blod setter en skjelv i meg
det å skjelve eller dirre;
skjelving
Eksempel
- snakke rolig uten skjelv i stemmen

få den store skjelven
bli virkelig redd, nervøs eller lignende
hun fikk den store skjelven før straffesparket

substantiv intetkjønn

jordskjelv (1)
Eksempel
- området har vært utsatt for sterke skjelv i det siste
stor overraskelse;
jordskjelv (2)
Eksempel
- resultatet kom som et skjelv på forsamlingen
skjelving, dirring

adjektiv

norrønt skjalfr

som rister eller skjelver;