skanse
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’Betydning og bruk
- om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
- bakerste del av øverste dekk på større fartøy;
Faste uttrykk
- bli drevet/presset/jaget fra skanse til skansestadig måtte gi seg;
vike tilbake - den siste på skansenden siste som gir seg
- holde skansenbeholde en posisjon
- partiet holder skansen