oppdrift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Betydning og bruk
- i fysikk: sum av trykkrefter som virker mot overflaten av et legeme når det er helt eller delvis nedsenket i væske eller gass
Eksempel
- Arkimedes’ lov om oppdrift
- i overført betydning: trang og evne til å komme seg fram i samfunnet
Eksempel
- ha oppdrift i seg