Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt mánadagr; etter latin dies lunae ‘månens dag’

den første dagen i uka;

forkortet ma.

substantiv intetkjønn

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

myndighet (1), fullmakt (1)
Eksempel
- ha mandat til å gjøre noe;
- ha mandat fra styret
arbeidsoppgave, oppdrag
Eksempel
- nemnda har fått et vidt mandat
verv som representant i en folkevalgt forsamling;
plass på Stortinget eller lignende
Eksempel
- partiet tapte et mandat ved siste valg;
- nedlegge mandatet sitt
styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier