Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

leilending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiglendingr, av leiguland ‘leid jord’; beslektet med leie ( og land (

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som leier og bruker en annens gårdsbruk, vanligvis på livstid;

Fann du ordet du leita etter?