Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klamme, klammer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Betydning og bruk

  1. tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord

klammer 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å klemme noe fast eller sammen med;

Fant du ordet du lette etter?