eventyr
substantiv intetkjønn
Opphav
norrønt ævintýr(r), gjennom lavtysk; fra middelalderlatin adventura ‘hending’Betydning og bruk
- folkelig, oppdiktet fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom fantasi og virkelighet er utvisket
Eksempel
- lese eventyr for barna;
- kan du fortelle meg et eventyr?
- har du hørt eventyret om de tre bukkene Bruse?
- spennende hending;
Eksempel
- dra på eventyr;
- de har kastet seg ut i et økonomisk eventyr
Eksempel
- ha sine små eventyr;
- hun har hatt noen eventyr på si
Eksempel
- oppleve det store eventyret;
- reisen var et eventyr;
- hun hadde på seg et eventyr av en kjole