Enkelt søk |

Ett treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

dyffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra nederlandsk; etter navnet på byen Duffel i Belgia

Betydning og bruk

  1. tykt ullstoff med halvlang lo (1, 2)
  2. halvlang frakk laget av dyffel (1);
    Eksempel
    • ta på seg dyffelen og gå ut

Fant du ordet du lette etter?