dialektikk
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialektBetydning og bruk
- i filosofi: metode der en gjennom spørsmål og svar, argumenter og motargumenter søker å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem
- lære om at tanken (og utviklingen) går gjennom motsetninger som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter