borger
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk ‘bymann’; av borg (1Betydning og bruk
- person med borgerrett i et land;
- om eldre forhold: innbygger i en by
- i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring
Faste uttrykk
- akademisk borgerperson som er immatrikulert