Bokmålsordboka
trunkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trunkere | trunkerer | trunkerte | har trunkert | trunker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trunkert + substantiv | trunkert + substantiv | den/det trunkerte + substantiv | trunkerte + substantiv | trunkerende |
Opphav
av engelsk truncateBetydning og bruk
- erstatte en del eller deler av en søkestreng med et jokertegn
- brukt som adjektiv:
- et trunkert søk