Bokmålsordboka
kolonnekjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kolonnekjøring | kolonnekjøringen | kolonnekjøringer | kolonnekjøringene |
| hunkjønn | ei/en kolonnekjøring | kolonnekjøringa | ||
Betydning og bruk
det å kjøre i kolonne (3), for eksempel på grunn av dårlige føreforhold
Eksempel
- flere fjelloverganger har kolonnekjøring på grunn av uvær