Bokmålsordboka
kolonne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kolonne | kolonnen | kolonner | kolonnene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin columna ‘søyle’Betydning og bruk
- rekke av tall under hverandre
Eksempel
- rader og kolonner
- oppstilling eller rekke av personer, kjøretøy og lignende
Eksempel
- en militær kolonne;
- bilene kjørte i kolonne over fjellet