Bokmålsordboka
demisjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demisjonere | demisjonerer | demisjonerte | har demisjonert | demisjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demisjonert + substantiv | demisjonert + substantiv | den/det demisjonerte + substantiv | demisjonerte + substantiv | demisjonerende |
Uttale
demisjoneˊreBetydning og bruk
eldre betegnelse for å gå frivillig fra regjeringspost eller annet embete (1)