Bokmålsordboka
deklamasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en deklamasjon | deklamasjonen | deklamasjoner | deklamasjonene |
Opphav
fra latin; jamfør deklamereBetydning og bruk
- kunstnerisk framføring eller opplesning;
Eksempel
- deklamasjon av dikt
- svulstig eller oppstyltet talemåte
Eksempel
- deklamasjoner om fred