Bokmålsordboka
dadle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dadle | dadler | dadla | har dadla | dadl!dadle! |
dadlet | har dadlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dadla + substantiv | dadla + substantiv | den/det dadla + substantiv | dadla + substantiv | dadlende |
dadlet + substantiv | dadlet + substantiv | den/det dadlede + substantiv | dadlede + substantiv | |
den/det dadlete + substantiv | dadlete + substantiv |
Opphav
av tysk tadeln; jamfør daddel (2Betydning og bruk
Eksempel
- ingen kan dadles for dette